Denne som bildene er fra er det ca 400m som er åpent, videre innover da må en ha dykkerutstyr for å komme igjennom vannlåsen. Så åpner grotta seg videre et stykke, før den fortsetter i en ny vannlås (ca 400m) og da har en mulighet til å komme ut et annet sted.

 

En av de andre systemene er helt stengt for folk. Den er Europas best bevarte grottesystem med fullt økosystem. Inne i en av gangene der ligger et beverskjelett som er over 2000 år gammelt (grotta blir derfor kalt Bevergrotta).

 

 

 

“Området består av tre grotteinnganger kalt Øvre- og Nedre Sandågrotta samt Gammarusgrotta. Øvre Sandågrotta er en aktiv elvegrotte i marmor. Den er adskilt fra Nedre Sandågrotta gjennom en kort vannlås. Gammarusgrotta er kildegrotte for Sandåa og den er adskilt fra Nedre Sandågrotta med en ca. 400 meter lang vannlås.

 

 

 

hm, ja. det er et vanskelig spørsmål.

den beste beskyttelse ei grotte kan ha, er at ingen eller svært få vet om den.  Bevergrotta på Skrim og noen få andre i Norge er stengt med dør og lås.  I utgangspunktet virker dette dumt, især sett på bakgrunn av at det har vært innbrudd i mange av de stengte grottene i Rana for eksempel... Men det er nok i noen tilfelle eneste utveien for å beskytte ei grotte mot formange besøkende og mot vandaler. 

 

Erfaringen på Skrim er et godt eksempel. Jeg var - om ikke den første, så i alle fall en av de aller første som utforsket bevergrotta på Skrim og senere kartla den.  Noe senere (i 1980) fant vi Sandågrottene som på det tidspunktet besto av kildegrotta - en dam bak en diger kvisthaug, og midtre Sandågrotta som ligger i ura over det tørre bekkeleiet.  Sandåa synker et godt stykke ovenfor her. denne grotta går ned i en vannlås som ble dykket av to engelskmenn som var med i DØG på den tida. Vannlåsen er som kjent ganske kort. de grov seg ut innenifra og kom ut i det som nååer den inngangen som alle bruker i dag. (fortsettelse følger, jeg må gå nå....)

 

(okei da, tilbake...)

På den tiden var vi i DØG opptatt av at grottermiljøet skulle ha fremgang, og vi hadde derfor invitert Aftenposten (av alle!) til å være med på grotteturen.  Nyoppdagelsen ble slått stort opp i romjula 1980. En tid etter fikk jeg en telefonoppringing fra noen ( i vestfold om jeg ikke husker feil). han presenterte seg som 'leder i en guttegjeng som drev med skattejakt', og han ville jeg skulle forklare hvor denne grotta lå.  jeg sa at grotta ikke inneholdt noen skatt og at skattejakt nok ikke var rette utgangspunkt for å utforske grotter; jeg kunne derfor ikke gi ham noen nærmere opplysning om hvor dette lå. Han svaret da at de ville nok greie å fine grotta på egen hånd, og la på. 

 

Det gjorde han eller noen andre, for i løpet av på følgende sommer ble Sandågrotta fullstendig rasert med grafitti, nye innganger gravet ut, og en demning var anlagt for å lede bort vannet. En stor dryppstein langt inne i bevergrotta (den som nå er låst) forsvant også. I årene som fulgte økte ferdselen bare mer og mer - i denne grotta som var helt jomfruelig da vi 'åpnet' den.

 

Dette er et sørgelig og tragisk kapittel i Norsk grotting sin historie, men det er også et eksempel på hvordan publisering ødelegger.

 

Liknende erfaring har vi fra saltfjell-boka også. I vernetankens navn ble det lagt ut både tekst og bilder av 'Marmorslottet' i Glomdal. dette hadde to følger; området ble for det første vernet, ikke ut fra grotter og karst, men ut fra, ja dere leser rett: botaniske vernekriterier !!! Området er nå naturreservat, den strengeste vernestatus som gies. For det andre har bl.a. turlag og tuistnæring opplyst om Marmorslottets eksistens, Turistforeningen har bl.a. skiltet stiene innover. Resultatet er at det i dag ikke er noen sti, men en gjørmete 'motorvei' til marmorslottet,- dette stedet som jeg faktisk hadde vanskeligheter med å finne tilbake til på slutten av 1970-tallet... Men det tunge besøket med bålbrenning, pølsesteking og grafitti fortsatte til vernemyndighetene tok affære for etpar år siden. jeg vet ikke om det har roet seg nå.  Problemet er ikke at karst ikke tåler besøk, det tåler bare ikke mye besøk...

 

Ett av flere spørsmål som reiser seg, er om det nødvendigvis må være slik at det er en borgerrett for alle å få se alt det som noen kan se, for enhver pris? Det er en paralell til pornografi her, porno er jo nettopp det at mange får se det som bare noen (to for eksempel) bør se.